Healeren

Jeg heter Beathe og jeg jobber hovedsaklig som healer. Jeg driver også med tarot kort og krystaller og interesserer meg for det meste innenfor det åndelige. Dersom du også syns sånt er spennende så bli gjerne værende! :-)

Går DU på autopilot?

  • Publisert: 06.04.2017, 11:09
  • Kategori: Blogg
  • Det er mye som skjer i disse dager, og alt vi ser på overflaten stammer fra det som skjer på energi nivå. Det har vært enorme forandringer både på jorden og i kroppene våre de siste årene og mange har "våknet opp". Denne posten skal ikke handle så mye om det å være åndelig, men mer om det å være menneske.

    Å "våkne opp" betyr bare at man blir seg selv bevisst og innser at det finnes haugevis av info angående oss selv, planeten og hvordan vi lever som vi ikke har tenkt over før. Og at det finnes uendelige måter å leve et liv på. Det å "slå av" autopiloten er å våkne opp.



    Mange vil nok protestere på at de går på autopilot. De fleste av disse igjen er folk over 30 år, med samme type skolegang, en fast jobb, 1 - 3 barn. Etter middag kjører de ungene på fritidsaktiviteter eller hjelper de med lekser, og når kvelden kommer ser de på tv og halvsløver i sofaen. Hver sommer reiser de til syden eller på camping og i andre ferier reiser de som har hytte nettopp dit. ungene døpes ofte og konfirmeres kanskje til og med når de er rundt 15, selv om de fleste ikke er religiøse. Jul feires også, til hyllest for Jesus, som de fleste mener er en oppdiktet fyr i en eventyrbok. Nå nærmer vi oss påske, en salig blanding av harer, malte egg og jesus. Ingen av de nevnte har noe særlig til felles med mindre Jesus egentlig var en egg-leggende hare.
    Her er plukk og miks over tid en viktig faktor. Men høytiden behandles som "ikke-religiøst" hellig av de fleste.  

    Jeg sier ikke at det er feil å leve slik, men ikke fortell meg at det er originalt. Og det at "livet bare blir slik" er også en dårlig unnskyldning. Dersom det var normalt å jobbe 3 timer daglig, spise elg til frokost og reise på en 14 dagers tur alene i villmarken når man ble 15 i motsetning til kirkelig konfirmasjon, så hadde nok de fleste, godt uthvilt, men med tung frokost mage, pakken sekken til poden uten å mukke. 

    Som vi vet så er autopilot forhånds-programmert slik at systemet vet hvordan det skal operere når det settes i bruk. Hjernen kan kobles ut fra den aktuelle oppgaven og "finne på noe annet" mens systemet går av seg selv. 

    "Hva bruker vi hjernen på når vi har frigitt all denne kapasiteten?", lurer du kanskje på. 

    Som regel kan det deles opp i to forskjellige avdelinger. Innbilt planlegging av neste autopilot-prosjekt eller dagdrømming. 

    Planleggingen går ut på å sette ting vi har gjort "100" ganger før i system enda en gang. Selv om vi utmerket godt vet at ting sjelden går som planlagt. Der kommer dagdrømmingen inn. Den tiden vi har brukt på å drømme om lotto millioner og neste ferie, samt analyser om andre menneskers uttalelser, følelser og meninger, veldig ofte om oss selv, forkludrer gjerne planleggingen. Det fører til at vesentlige og uvesentlige ting, hvilket går ut på det samme dersom man føler det er viktig for en der og da, blir glemt og nye planer må legges underveis. Da tyr vi til de samme nødløsninger som vi alltid har brukt og til syvende og sist viser det seg at enormt mye hjernekapasitet er kastet ut av vinduet. Nå kan vi også legge til frynsete nerver som er et kapittel for seg selv. 

    Dagdrømming benyttes også ofte som en pause fra det virkelige liv. Er man fornøyd med livet dersom man må flykte fra det i tankene? Eller er det sånn at hjernen ikke skiller mellom fiktive og ekte opplevelser og dermed holder oss fornøyd med hverdagen dersom vi bare får litt tid til å drømme om noe annet? 


    (bilde: https://mind-hacks.wonderhowto.com/how-to/improve-your-memory-by-daydreaming-0159508/)

    Hva hadde skjedd om vi hadde slått av autopiloten og gjort nøyaktig som vi ville til enhver tid? Kaos? Ja, det ville nok være det mest beskrivende ordet. Men bare fordi at vi allerede har satt et helt samfunn på autopilot. Alt som viker ifra dette copy-paste sytemet ville blitt oppfattet som kaos. 

    Vi mennesker er ekstremt styrt av vaner, og blir helt perpleks dersom noe viker ifra ordenen. Dersom du ser en person i shorts og t-skjorte når det snør så kommenterer du det, ikke sant? Eller om du treffer en gammel kjenning som har bestemt seg for å bli munk eller nonne så er du helt "nødt" til å fortelle det til noen andre som kjenner denne personen. Bit merke i de tre kommende setningene: Grunnen til at du forteller dette videre eller reagerer på noe som havner utenfor "normalen" er fordi DU har problemer med å få det til å passe inn i ditt system. Ikke fordi det er noe gale med den personen det gjelder.  
    Den personen syns garantert du er like "merkelig" som IKKE forstår hvorfor de ønsker å velge annerledes.

    Når vi klarer å se på oss selv utenfra og stoppe den automatiske beskjeden som sendes gjennom vårt system når vi oppfatter noe som annerledes, merkelig eller truende på vår identitet, da begynner det å skje ting. Om man ikke er kjapp nok til å stoppe det, så kan man i det minste evaluere reaksjonen. 

    En reaksjon eller tanke blir til i hjernen på bakgrunn av tidligere erfaringer og assosiasjoner. Det skjer så lynraskt at man ikke tenker over det (pun intended)
    og dermed er ikke det du tenker noe originalt eller spesielt i det hele tatt. Jeg vil nesten gå så langt som å si at det ikke en gang er din egen tanke. 

    Folk tror de er originale. Det er interessant å se at folk tror originalitet er å reagere på akkurat samme måte som helt sikkert
    nærmere 90% av resten av verden. Å leve basert kun på det man har sett og lært gjennom barndommen, skolen og miljø. 

    Gud forby om man skulle skille seg ut! Det er verre å skille seg ut enn å feire haren, malte egg og Jesus faktisk. Likevel tror folk flest at de skiller seg fra andre ved å være mer intelligente, penere, ha mer penger eller ha bedre jobb. Hva hjelper disse tingene dersom man kun verdsetter den forskjellen nettopp fordi man er helt lik i tankegangen som "alle" andre? 

    Det er deilig å se at flere og flere stopper opp og spør seg selv om meningen med alt dette. Hva er poenget med å leve et liv som har vært levd utallige ganger av noen før oss? 

    MÅ det være sånn? Må de fleste i verden gå på autopilot for at samfunnet skal gå rundt?  Det må det dersom ting skal forbli sånn som vi kjenner det idag. Det er jo nesten beundringsverdig å se hvor stolt enkelte er over å utføre sine plikter i henhold til samfunnets forventninger. Stolte over å klare det samme som sidemannen, stolte over å bidra til å forme sine barn til å bli kopier av seg selv. Stolte over å ta en fjelltur eller dra på lekeland med barna, stolte over hytten og sydenturen. og så må det vises fram på facebook så alle kan se at "Vi gjør det samme som deg, vi har råd til det samme som deg, vi er like oppfinnsomme som deg whoho" 

    Du føler kanskje at jeg fremstiller deg eller noen du kjenner som dum. Som en av saueflokken.
    Saueflokken? kanskje, men langt i fra dum. Folk er ikke dum fordi de går på autopilot. Det er ingens feil at man har vokst opp i et samfunn som går inn for at vi skal være like. Det handler mer om å være lukket. Man er som en svamp når man er barn. Nysgjerrig på verden, på folk og på seg selv. En eller annen gang opp igjennom årene så oppdager man at man blir premiert hver gang man gjentar noe som er blitt en fortalt. Eks: Oles mor sier til Ole at "vi MÅ drikke melk for å bli stor og sterk". Ole gjentar denne påstanden til besteforeldre som applauderer og smiler. Eks 2: Elevene får på skolen en oppgave om å tegne noe fint. Ole tegner helvete og lærerne sier til Ole at helvete ikke er noe fint. (og stempler muligens Ole for å være lettere forstyrret) Elevene som tegner himmel, blomster og sol blir premiert med skryt og lovord. Ole lærer at himmelen, blomster og sol er fint. 
    Det betyr ikke at Ole er dum. Tvert imot føyer han seg inn i den sosiale varmen som er et smart sted å være for alle dyre arter. Sammen er man sterkere. 

    Før vi engang har fått oss noen identitet så er vi sosiale vesener.  Et spedbarn som kun får dekket primære behov som mat, bleieskift og varme, men ikke får fysisk nærhet fra noe menneske vil fort kunne bli syk og i verste fall dø. Vi klamrer oss til våre omsorgs-personer og vi ser på dem som orakler som kan og vet alt. når vi begynner på skolen er det lærerne og bøkene som bestemmer hva som er rett og galt.  Sjelden får vi bestemme selv eller velge ut ifra egen overbevisning. Da handler det ikke om å være dum, men å bli programmert. ("Personen som foretar seg programmering kaller vi en programmerer.. Programmereren skriver kode etter en spesifikk syntaks som inneholder instruksjoner på hvordan programmet skal oppføre seg og hvilke kalkulasjoner det skal gjøre.") 

    Men hvorfor er det ikke flere som stopper opp og "våkner" når de blir eldre?
    Fordi det betyr å tre ut av den sosiale boblen. Det betyr å ta et oppgjør med egen identitet som man kjenner til og har stolt på hele livet. Det er avansert, krever tid og energi, og mennesker liker det enkelt. Mennesker tar nesten alltid den enkleste ruten gjennom livet om de selv kan velge. Kjør cruise control og len deg tilbake.

    Hvis du har kommet deg helt ned hit i denne teksten så passer du mest sannsynlig beskrivelsen min i starten og har masse igjen å glede deg til. mange fotballcuper og malte egg, harer og disipler, sydenturer og hytteturer. Det er ikke så verst er det? 

    Det er mye som kunne vært mye verre enn det! Nyt livet, enten du velger å leve det på "script" eller velger å bryte ut. 
    Men vær deg bevisst dine tanker dersom du ønsker å utfordre deg selv eller forandre noe i livet ditt. 

    Man kan ikke forvente en forandring dersom utgangspunktet forblir det samme. 

    Og til dere som har "våknet" eller begynt å stille spørsmål. Gratulerer, og lykke til! Vær oppmerksom på at dersom du stiller dine spørsmål i offentligheten så kan du risikere å få en bedre forståelse av hvordan det var å bli oppfattet som heks og forsøkt brent på bålet i de eldre tider. 

    Det rådes ikke å gå inn i en diskusjon angående emnet, selv om du helt sikkert kommer til å prøve et par ganger. Diskusjonen ender ingen steds hen dersom samtalepartneren din går på autopilot. Du vil merke at alle spørsmål svar fra autopilot folket er identiske, selv de gangene de syns de er lur.

    Det er dermed sjelden du blir satt ut av dette når du først er vant til det. Ikke la deg såre av angrepene som kan komme, selv om du til tider absolutt ikke blir respektert. Husk at det ikke er noe gale med dem på akkurat samme måte som det ikke er noe gale med deg. Man er bare på forskjellige stier i livet og deres valg om å fortsette i sitt spor må også respekteres. 

    Du kan heller høste helt nye erfaringer i livet med deg selv og alt rundt deg. Du kan ta nye valg og velge å bli mer lykkelig enn du noen gang hadde forestilt deg. Du kan nyte å bare være til fordi du innser at det å prestere bare for å prestere uten motivasjon for å skape noe nytt, ikke nødvendigvis er tilfredsstillende lenger. Du vil oppdage at det å leve etter hjertet er målet.  Hjernen et redskap som kan brukes istedenfor noe å la seg bruke av. 
    Det er i hjertet din identitet ligger, ikke i hjernen! 

    Og når alle rundt deg klamrer seg til karusellen mens årene flyr forbi, kan du tenke på historien under og huske hvorfor du valgte å hoppe av.  Hvorfor du valgte å la programmeringen seile sin egen sjø og følge hjertet i stedet. Hvor enn ditt hjerte måtte lede deg. 


    (bilde: http://fishingworldtrick.blogspot.no/2013/03/fishing-boats.html)



    En amerikansk forretningsmann sto på brygga i en idyllisk meksikansk kystlandsby, da en liten båt med en fisker om bord klappet til kai. I båten lå flere store tunfisk. Forretningsmannen skrøt av kvaliteten på fisken og spurte fiskeren hvor lang tid han hadde brukt på å fange dem.

    «Bare en liten stund.»

    «Men hva bruker du så resten av tiden din til?»

    «Jeg sover lenge, fisker litt, leker med ungene mine, tar siesta sammen med kona mi, Maria, og går hver kveld ned i landsbyen, der jeg drikker vin og spiller gitar sammen med mine amigos»

    Forretningsmannen bestemte seg for å hjelpe fiskeren. «Jeg har en mastergrad fra Harvard. Du burde bruke mer tid på å fiske og benytte inntektene til å kjøpe deg en større båt. Med inntektene fra den større båten kan du kjøpe flere båter. Til slutt vil du ha en hel fiskeriflåte. Du vil kunne dra fra denne lille fiskerlandsbyen og flytte til Mexico City og endelig til New York, og drive ditt ekspanderende foretak derfra. Når tiden er inne, børsnoterer du selskapet, selger aksjene og blir styrtrik. Du kommer til å tjene millioner av dollar.»

    Den meksikanske fiskeren spurte: «Men hvor lang tid ville alt det ta, senor?»

    «Femten til tjue år.»

    «Men hva skjer så, senor?»

    «Da kan du trekke deg tilbake. Flytte til en liten fiskerlandsby der du kan sove lenge, fiske litt, leke med barnabarna dine, ta siesta sammen med kona di og gå ned i landsbyen om kveldene, der du kan drikke vin og spille gitar sammen med dine amigos.»






     

  • Publisert: 06.04.2017, 11:09
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • 2 kommentarer

    megogminpsyke

    06.04.2017 kl.14:37

    Jeg kjenner veldig igjen den der med at alt går på autopilot. Jeg føler at jeg er veldig sånn selv til tider, men prøver å meditere om dagen, for å på en måte "ta igjen øyeblikket". Hjelper liksom en med å samle tankene og faktisk fokusere på det som skjer rundt en. Veldig viktig øvelse som er sterkt undervurdert!

    Bra innlegg!

    healeren

    06.04.2017 kl.15:33

    megogminpsyke: takk for kommentar! Jeg tror vi alle er litt sånn til tider! Vi har vel mer eller mindre vokst opp ganske likt alle sammen så det er ikke så rart :-) Så fint at du så på innlegget med en positiv innstilling og ikke fikk lyst å angripe ;-P hehe.. Helt enig med at meditasjon er undervurdert! Er ikke alltid så flink selv heller, men merker hvor godt det gjør når jeg først setter meg ned. :-) Ha en fin dag!!

    Skriv en ny kommentar

    hits